Facing fear with Jesus

Nerver er en slags usynlig kraft som kan plutselig snike seg opp fra ingen manns land, og sette hvem som helst ut av balanse. I Matteus kapittel 14 kan man for eksempel lese om Peter (en av Jesu disipler), som modig gikk på vannet mot Jesus, men som kort tid etter begynte å synke i det han la merke til de store bølgene på vannet. Været hadde altså ikke forandret seg, for det blåste like mye før Peter begynte å gå på vannet mot Jesus; Men det var først da han flyttet blikket sitt fra vår Herre Jesus og begynte å bli mer oppmerksom på bølgene rundt han, (på det som kan gå galt); at han mistet motet og begynte å synke.

Da jeg ble spurt om å delta på en kvinneseminar (ikke noe voldsomt stort men likevel veldig interessant og spennende), ble jeg først nervøs fordi jeg hadde aldri gjort noe lignende før. Men så kjente jeg at jeg begynte å glede meg mer og mer etterhvert som tiden nærmet seg dagen, som var nå på lørdag. Jeg ble igjen litt nervøs på selve kvelden men ikke noe mer enn det som er helt normalt, og det var helst fordi jeg hadde ikke alt hundre prosent klart. Dette blant annet fordi vi som skulle holde seminaret fikk under halve tiden til å snakke på, det var derfor mye av teksten som måte fjernes på kort tid. I tillegg var det også andre forberedelser til kvelden som krevde mer arbeid enn man skulle tro. Men alt startet likevel bra, rolig og fint, helt til jeg (metaforisk sett) begynte å bli mer og mer oppmerksom på bølgene rundt meg. Jeg husker ikke hva som egentlig begynte å gå galt men jeg ble iallfall til slutt så oppmerksom på bølgene (så langt mer fokusert på det jeg gjorde feil, enn det jeg fikk til), at jeg hadde nærmest lyst å forlate rommet.

Men akkurat som vår Herre Jesus grep hånden til Peter og reddet han fra å drukne i sjøen, grep Han også (metaforisk sett) hånden min og reddet meg fra å la frykten ta fullstendig over meg. Jesu nærvær er så full av godhet at den kan for eksempel forvandle tårer til latter på sekundet (noe jeg selv har opplevd flere ganger tidligere). Jeg hadde på ingen måte tårer i øynene på lørdag, men jeg var likevel så pinlig berørt av hele situasjonen at jeg ville helst bare gå fra alt sammen. Men jeg fullførte og fikk svart på noen få spørsmål som kom i etterkant med min (spøkefullt) perfekt engelsk :). Jeg lo i lag med damene og klarte faktisk å få glede ut av det hele, til tross for. Takke være vår Herre Jesus, samt god støtte fra de andre flotte damene. Ja for en fantastisk gjeng som møtte opp. Thank You Jesus

Dette er en sånn typisk situasjon som jeg ville normalt sett på som et av mine verste opplevelser, men nå, takket være vår Herre Jesus, så har det hele blitt til en morsomt flause som jeg klarer å le godt av selv. Det hele vil absolutt bli ekstra kjekt å se tilbake til en dag, når jeg endelig har overvunnet scene skrekken for godt. Med dette bøyer jeg meg i støve for alle dere tøffe damer der ute som klarer å gjennomføre presentasjoner uten å miste motet. For det å stå eller sitte foran en gruppe mennesker, enten det er bare kvinner eller en blandet gruppe, er ingen barnemat. Og spesielt ikke når man gjør det på et språk som man såvidt bruker i hverdagen. Igjen, thank You Jesus.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s