Slowly letting go with Jesus

Er det noe jeg alltid har ønsket meg; så er det det å en dag kunne legge hele fortiden fullstendig bak meg; og starte helt på nytt; uten å se tilbake på noe av det vonde; men bare konsentrere meg om alt det gode livet har å by på, og hvordan jeg kan gi det beste av meg selv til andre rundt meg. Det er klart at det er umulig å glemme absolutt alt som har skjedd helt totalt; men at man kan ta det som måtte eventuelt komme av gamle og vonde minner; med senket skuldre. I altfor mange år har jeg måtte tåle det å stadig bli dratt ned av opplevelser som stadig rev i arrene fra gamle halvgrodde sår. Lite viste jeg at Gud hørte ønsket mitt (eller rettere sagt, tankene mine) om en total omvending på det såkalte livet mitt; Ja lite viste jeg at at Han var mer enn villig til å fjerne kjettingene (de tunge byrdene) som stadig minte meg på at jeg var aldri helt fri; men at jeg ble stadig holdt tilbake (holdt nede) av fortidens sår.

Jeg sliter fremdeles med å finne ord som er verdifulle nok til å beskrive min takknemlighet til vår Herre Jesus. Men siden det sies at bilde sier mer enn tusen ord, så er kanskje gledestårer den beste måten å beskrive min takknemlighet til Han på, akkurat nå.

Sannhetene er at det er ikke bare rosenrødt å være troende; det vil si at alle problemene forsvinner ikke, bare fordi man har Den høyeste Gud ved sin side. Men når det er sagt; så merker jeg absolutt en stor forskjell på det å håndtere problemene nå, med vår Herre Jesus, kontra det å håndtere de uten Ham; Det er som om den verste toppen forsvinner mye fortere; man kommer seg liksom fortere ut av frustrasjonen og smerten som kommer av det man har opplevd. Dette fordi det er ikke lenger jeg, men vår Herre Jesus, som bærer selve tyngden; altså den verste delen av problemene og bekymringene. Bibelen sier blant annet; «Kom til Meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg skal gi dere hvile. Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for jeg er saktmodig og beskjeden av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For Mitt åk er godt, og

Min byrde er lett» (Matteus 11:28-30). Og det er akkurat slik det føles også; at Han nærmest bokstavelig talt, løfter det tunge lasset (alt som er vondt, vanskelig å bære på) fra skuldrene mine; omtrent som når man endelig legger fra seg en tung sekk, etter en tur på fjellet.
Men det er ikke bare problemene som har blitt mye lettere å håndtere; jeg merker også at jeg har blitt en god del tryggere på meg selv – sterkere og mer selvsikker, og kjenner ikke så mye på den usikkerheten som ellers lyste tydelig over meg. Jeg pleide å være såpass avhengig av hva andre syntes om meg tidligere, at jeg klarte knapt å ta en avgjørelse, på egen hånd; Et problem som hang blant annet av det at jeg slet veldig med tilhørighet. Om jeg bare viste at jeg i sannheten tilhører Den allmektige Gud i Jesu navn. Jeg tør seriøst ikke å tenke på hva det ville blitt av meg den dag i dag, uten vår Herre Jesus. Noen ganger må jeg bare stoppe opp og si, wow, tusen takk Herre; Det er rett og slett helt ubeskrivelig. Det er så deilig å endelig slippe å gå i den samme (onde) sirkelen; men endelig våge å jage etter noe mer enn bare et ok liv; etter noe mer enn at jeg har det greit liksom; og ikke minst, endelig tørre å imøtekomme ulike utfordringer, sammen med Ham. Gledestårer.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s